Bruk av alternativ pensumlitteratur

Hvert år setter over 280 000 nye og gamle studenter seg på skolebenken ved ett av landets universitet eller høyskoler. Ved skolestart får de utlevert pensumlister med litteratur de skal kunne ved semesterets slutt for å få ta sine eksamener. 

Pensum er som regel delt inn i obligatorisk og frivillig pensum. Det obligatoriske pensumet må du lese, mens det frivillige pensumet kan du lese for å få dypere innsikt i det aktuelle faget. Det er ikke dumt å sette seg inn i fag fra flere synsvinkler enn det som er presentert i både obligatorisk og frivillig pensum ettersom dette ofte er sentrert rundt bestemte teorier som bare utgjør en brøkdel av fagområdet.

Ingen nasjonal enighet om pensum

Pensum varierer i fra fag til fag og skole til skole. Det er ikke slik at et grunnleggende psykologifag har samme pensum ved alle universitet og høyskoler. Det er avhengig av hvilke professorer som er ansvarlige for faget og det materialet de mener det er viktig for studentene å beherske. Ofte går deres egne artikler og bøker igjen på pensumslistene og derfor kan det være lurt å utforske annen litteratur for mer innsikt.

Et eksempel her er studiet Kriminologi ved Universitetet i Oslo hvor en del av pensum er skrevet av kriminologene og ekteparet Nils Christie og Hedda Giertsen som jobber på Institutt for kriminologi og rettsosiologi. Nils Christie regnes som den norske kriminologiens far og hans eldre bøker og artikler er fremdeles brukt i bachelor og masterprogrammet i Kriminologi. Er hans materiale virkelig like nyttig i dag?

 

Kildekritikk og litteraturlister

Etter internett ble det bokstavelig talt et hav av informasjon tilgjengelig om alle tema du kan tenke deg. Her på denne siden ønsker vi å vise deg hvilke muligheter du har til å fordype deg ekstra i tema som du studerer. På denne måten kan du få en bedre forståelse av faget du studerer og du vil kunne stille kritiske spørsmål til det du lærer.

Ta for eksempel Milgrams eksperiment, er det virkelig grunn til å stille seg kritisk til hans forskningsmetoder eller har hans forskning vært nyttig for samfunnsvitenskapen? Dette finnes det delte meninger om i fagmiljøet og dette kan være en interessant problemstilling å fordype seg i for flere fagområder, deriblant psykologi, kriminologi og sosiologi.

Hvor mye du kan og bør trekke inn i oppgaver, prøver og eksamener er det viktig at du klargjør med din professor før du leverer. Det er ikke alle som er like begeistret for materiale som ikke står på pensumlista og det kan i verste fall føre til at du stryker. Det er som regel større frihet til å bruke annet materiale når man skal skrive Bachelor og Masteroppgaver og det er da det lønner seg å ha fordypet seg i sine fag kontinuerlig.

Det er viktig å ikke ta alt man leser for god fisk, man skal være kritisk til kildene man bruker og man skal kunne stille kritiske spørsmål til det pensum man leser. Husk også å referere til de kildene du benytter deg av på korrekt måte. De fleste universitet og høyskoler har utarbeidet retningslinjer på kildekritikk og literaturlister, så er du i tvil ta kontakt med din studieveileder.

Milgram-eksperimentet

Milgram-eksperimentet ble gjennomført i 1961 og ble publisert i 1963. Stanley Milgram ble kritisert for å ha brutt god forskningsetikk ved sine metoder, da forsøksobjektene faktisk ble feilinformert om hensikten med deres rolle i prosjektet. Forskningsetisk er dette et dilemma ettersom forskningsobjekter alltid skal få informasjon om hva de er med på. Samtidig ville det å gi informasjonen påvirke objektenes atferd og dermed også resultatene av prosjektet.

Scroll to top