Mest kjent av Bjerregaards arbeider er skuespillet Fjeldeventyret (1824), som har sitt stoff hentet fra Gudbrandsdalen, og som er kalt det første levedyktige teaterstykke i det nye Norge.

En langt mer takknemlig oppgave er det å påvise tilknytningen tillokalmiljøet i Tryggve Andersens forfatterskap. Spesielt gjelder det I Cancelliraadens Dage, som i sin helhet er bygget på historisk stoff fra Ringsaker.

Sentrum i handlingen er kanselligården Velt-Ringsak like ved Ringsaker kirke, hvor kanselliråd Stangebye holder hus. Videre bærer romanens Alm klare minner om Stein gård, mens skildringen av Romstad har hentet elementer fra både Samsal, Kjos, Tande - og Nerkvern i Brumunddal.

Riktig nok var Tryggve Andersen bare ni år gammel da familien flyttet fra Ringsaker. Men han hadde allerede blitt godt kjent med det overleverte tradisjonsstoffet i bygda. Og det var stadig til Hedemarken han vendte tilbake senere i livet - først til Hamar som gymnasiast da han bodde på Holset. Senere, etter å ha blitt kastet ut av universitetet og fått sin akademiske karriere spolert, kom han tilbake til Hamar som fogdkontorist - før han flyttet til Ringsaker for å skrive I Cancelliraadens dage.

Sommeren 1893 slengte han skrivesakene i sekken og tok inn på Øvre Kvisla i Næroset, hvor han skrev mesteparten av romanen med utsikt til Næra, eller Harsjøen som han kaller den i romanen. «Det er noen små fortellinger jeg har hørt av min mor,» sa han til forleggeren Olaf Norli da han leverte manuskriptet to år senere.

Fremdeles har boka i behold såvel sin språklige eleganse som sin kulturhistoriske tyngde og rammende sikkerhet i skildringen av karakterer og miljøer. Men i senere bøker var det kun gjennom enkelte noveller han vendte tilbake til Ringsaker og Hedemarken. De ble samlet under fellesbetegnelsen Oppe fra bygdene, og noen av dem er ikke mindre interessante enn de beste episodene fra I Cancelliraadens dage.

Fra Litteraturer av Geir Vestad

Lenker:
   Høgskolen i Hedmark