både romaner, noveller, skuespill og barnebøker. Felles for nesten alle er at stoffet er hentet fra rendalstraktenes natur og historie. Blant romanene regnes trilogien om Jonn Juvet som hovedverket hans.

Noen lys og lystig forteller var Balstad sjelden. Gjerne maler han med tunge og mørke farger i sine realistiske hverdags skildringer, ofte fra skogsarbeidermiljø. Bare en enkelt gang gir han utløp for humoristen i seg, som i skuespillet Sportsdilla (1926), som ble spilt ikke mindre enn 199 ganger på Det norske teatret. Og tematikken har fortsatt aktualitet: hva gagner det et menneske å utvikle muskler som en elefant når han tar skade på sin sjel?

Sin største kunstneriske suksess var det også som dramatiker han opplevde. Det skjedde med skuespillet Kven dømer (1928), skrevet og framført som Det norske teatrets bidrag til lOO-årsjubileet for Ibsens fødsel. Siden teateret ikke hadde fått tillatelse til å framføre Ibsen på nynorsk, måtte de se seg om etter en erstatning, og valget falt på Balstad. Teateret «kunde vanskelig funnet noe verdigere å oppføre enn et alvorlig norsk skuespill som på en for øvrig helt uavhengig måte var preget av mesterens ånd i teknikk og anlegg,» konstaterte Dagbladets anmelder.

BALSTAD: Skuespillet «Rendalsheksene» var det siste Stein Balstad utga.


Fra Litteraturer av Geir Vestad

Lenker:
  Rendalen folkebibliotek