alfabetisk etter kommune
alfabetisk etter forfatter
tilbake til kart
Jacob
Breda
Bull

INTERIØR:
Jacob Breda Bull tegnet selv interiørene slik han husket dem fra den gamle
prestegarden.
"Viddens
stillhet er dog hjemmet"
Ulveskinnspelsen etter Østerdalskongen, jaktutstyret til Johan Dilt,
kirkesleden og reise skrinet til presten Samuel Mandall, vogga til vesle
Jacob og dostolen hans - det er blant de mange tusen Bull-minnene som har
fått sin plass på Bull-museet i den gamle prestegarden i Rendalen. Og
selve symbolet
på Bull-museet er Tore Bjørn Skjølsviks
statue av Vesleblakken midt på tunet. Litt i utkanten av tunet er den
egentlige Vesleblakken begravd.
Bull-museet ved riksveg 28, like sør for kommunesenteret i Øvre Rendal, må
være et av landets triveligste litterære minnesmerker. Ikke bare er et
rikt sammensatt miljø godt restaurert. Det er en ro over stedet som gjør
det velegnet til reisemål for alle som søker ut over de oppjagete
møtepunktene i sommerturismen.
«Midt i larmen er jeg fremmed, viddens stillhet er dog hjemmet», lyder
Breda Bull-sitatet på bautaen ute på tunet. Noe av denne stemningen har
museet greid å ta vare på, selv om det er noen kilometer opp til vidda.
Det var Jacob Breda Bulls (1853 1930) egen vilje at «gammelprestgar' n»
skulle bli en slags æres bolig for ham og senere museum. Men da Øvre
Rendal kommune kjøpte stedet i 1920, valgte de å omgjøre den gamle
presteboligen til lærerbolig. Det ble Bull så fornærmet over at han ikke
engang ville begraves i Øvre. Det er derfor han og kona ligger begravet -
og balsamert - i Otnes i Ytre Rendal, hvor de er hauglagt på de gamle
nordmenns vis.
Arbeidet med å etablere Bull-museet startet i begynnelsen av 6O-årene. Da
fantes ingenting igjen i huset fra den tida Jacob Breda Bull vokste opp
der. Men mye har latt seg hente inn igjen, og Bull |
hadde selv tegnet hele garden etter
hukommelsen. Den offisielle åpningen skjedde sommeren 1964. Samme høst ble
bautaen reist på tunet.
Selv forlot Bull Rendalen da han var 16. Men
han var ofte tilbake på lange besøk, og viet hele forfatterskapet sitt til
skildringen av hjembygda. Fra han debuterte med skuespillet Uden ansvar
i 1890 og fram til tredje bind av Rendalsboka, som utkom ti år
etter hans død, har han som ingen andre skrevet bygdas historie og gitt
den sin identitet, gjennom til sammen over 60 bøker, romaner, skuespill,
dikt, fortellinger og bygdebøker.
I det som er kalt «Norges estetiske geografi» har Rendalen en sentral
plass. Og det skyldes nesten ene og alene Jacob Breda Bull. Et godt tips
kan det være å ha rendalskartet for hånden når en leser romanene hans; det
kan være en veg inn i såvel forfatterskapet som landskapet.
Og i så godt som hver eneste grend finnes minner om skikkelsene hans;
Glomdalsbruden på Hanestad, Sæming skolemester i Undsetgrenda, for ikke å
forglemme modellene til den fagre, milde og hjertevarme Eline Vangen
Rendalens Synnøve Solbakken.
Sitt største publikum har han fått gjennom
folkelivsskildringene, som har gjort ham til en av landets mest leste
forfattere. Østerdalskongen (1907), Glåmdalsbruden (1908) og
Jutulskaret (1909) er blant klassikerne innen det som gjeme kalles
heimstaddiktning, men som ikke er mindre universell i tematikk og
menneskeskildring om den tar utgangspunkt i et konkret bygdemiljø.

BULL-MUSEET: Bull-museet i Rendalen er det eldste litterære museet i
Hedmark.
Fra
Litteraturer av Geir Vestad
Lenker:
Bullmuseet
Rendalen bibliotek
Dagbladet |