alfabetisk etter kommune   alfabetisk etter forfatter    tilbake til kart Hamarkrøniken Anne Lise Knoff har illustrert Hamar-krøniken På historisk grunn Hamar-krøniken både «varsler og innleder en ny tidsalder og en ny litteratur,» ifølge professor Francis Bull. Skildringen av det gamle Hamars storhetstid og

undergang ble skrevet på1500-tallet og ble første gang trykket i 1774. Verket representerer såvel starten på den norske litteraturen etter reformasjonen generelt som utgangspunktet for den norske historisk-topografiske litteraturen spesielt. Og fremdeles sjarmerer det gjennom sin trohjertige menneskelige varme og vemodige lengsel til ei tid som er forbi, selv om både varmen og lengselen er godt skjult bak det stive og tørre språket. Og sikkert er det at Hamar-krøniken også i dag kan bidra til å gjøre besøket på Domkirkeodden til en rikere opplevelse. Hvem forfatteren var, er det ulike teorier om. Og om det ikke er en Hammer, ser det i hvert fall ut til å ha vært en Hummer. Et tidlig forslag lyder på Lars Hummer, som var vokst opp i Hamar og nevnes i slutten av Krøniken. Mot denne teorien har Francis Bull foreslått Hummers farfar, Trugels kantor. Mens Inger Cathrine Spangen har foreslått Thure Hummer, Lars' yngre bror. Om forfatteren er ukjent, har verket vist seg inspirerende ikke bare på lesere gjennom fire århundrer, men også på dagens diktere. Det er ikke få Hamar­forfattere som har beveget seg på Krønikens grunn. Blant dem er Knut Faldbakken, som i sin Hamarroman Ormens år (1993) tar utgangspunkt i Krønikens skildring av sjøormen: «Hans øyne var som store tønnebånd, og han hadde en lang, sort man som hengte langt neden hans hals.» Fra Geir Vestad : Litteraturer Lenker: Dokumentasjonsprosjektet

Tilbake
Kommentarer eller lenketips: tea.granhaug@hedmark.org
telefon 62 54 48 10